An album review at Norwegian “Nettavisen”


Den serbiske pianisten, komponisten og bandlederen Bojan Marjanović har vært bosatt i Norge i flere år. Med denne triodebuten forteller han oss hvilken flott og personlig stemme han og trioen har.

I 2019 hørte jeg Bojan Marjanović (40) for første gang i forbindelse med duoinnspillinga “V” der han viste seg fram sammen med landsmannen og elbassisten Uros Spasojevic. Musikken, som Spasojevic hadde skrevet, var sterkt inspirert av Ketil Bjørnstads estetikk og siden Marjanović har vært bosatt her i kjempers fødeland siden 2016 så skal man ikke se bort fra at Bjørnstad har vært en viktig retningsgiver og årsak til at Norge har blitt hans andre hjemland.

Marjanović har studert både på Berklee og på Norges Musikkhøgskole. Han har med seg et musikalsk DNA fra Balkan med en melankolsk grunntone i klangbildet sitt. Det har på et høyst personlig vis fusjonert med impulser fra ECM-estetikk og fra den moderne og melodiske trioverdenen som Bill Evans mer eller mindre etablerte på 60-tallet.

Alt dette skinner gjennom i Marjanović sine komposisjoner samt en serbisk folkesang. Han har hatt sine medsammensvorne gjennom flere år, trommeslager Magnus Sefaniassen Eide og bassist Bjørnar Kaldefoss Tveite, veldig langt fremme i hjernebarken når låtene har blitt unnfanga og HÜM er så definitivt et kollektiv som skaper dette fine og personlige universet sammen. De tre kan hverandre, lytter intenst til hverandre og utfyller hverandre.

Bojan Marjanović er nok et flott tilskudd til den “norske” jazzfloraen og i Sefaniassen Eide og Kaldefoss Tveite har han funnet to meget langt framskredne sjelsfrender som løfter musikken han har skapt til svært personlige høyder. Dette er et univers og en trio det skal bli svært spennende å følge utviklinga til i åra som kommer.

Tor Hammerø